Sang og musikk er sentrale deler av jødisk kultur, og jødisk musikk kan både være religiøs og sekulær.
Sang og spill i tempelet
Den religiøse sangen og musikken har sin opprinnelse i tempeltjenesten. Da det første og andre tempelet sto i Jerusalem[1], brukte en både sang og instrumenter under gudstjenestene der. De vanligste instrumentene var lyre, harpe, trompeter, shofar og andre fløyter, samt perkusjonsinstrumenter. Etter det andre Tempelets fall i år 70, ble gudstjenestene gradvis flyttet over i synagogene.
Sang og musikk i synagoger
Som et tegn på sorg over tempelets fall, brukes ikke instrumenter i gudstjenestene i ortodokse synagoger. I synagoger som tilhører reformjødedom brukes ofte instrumenter under gudstjenestene.
I ortodokse synagoger synges de aller fleste delene av gudstjenesten. Både salmer og bønner synges, og melodiene som brukes kan av og til være moderne. I synagogen i Oslo brukes av og til melodien til «Ja, vi elsker» til noen av salmene, hvis shabbat faller på 17. mai. Melodiene som brukes til de jødiske helligdagene er spesielt vakre og gripende. Fordi denne sangen har sin opprinnelse i en orientalsk og østlig kultur, brukes andre skalaer i tillegg til den vestlige, for eksempel kvarttoneskalaen.
Melodier fra fjern og nær – både i sted og tid
De aktuelle Tora–avsnittene synges på en eldgammel melodi. Kantoren synger de fleste solopartiene, og leser som regel fra Tora. Menigheten synger med i flere av bønnene og salmene, av og til i vekselsang med kantoren. De fleste av melodiene som brukes i synagogen i Oslo stammer fra Øst- og Sentral-Europa, der de første norske jødene kom fra. De siste tiårene har menigheten i Oslo fått medlemmer fra flere ulike land i tillegg til Norge. Noen av dem har hatt med seg sine egne melodier, som har blitt en del av gudstjenesten i Oslo.
Musikkens bruk og funksjon
Selv om instrumenter ikke brukes i ortodokse synagoger under gudstjenesten, utgjør de en viktig del av den jødiske kulturen ellers. Ved feiringer av bryllup, for eksempel, er det vanlig å danse til levende musikk. Den tradisjonelle øst-europeiske jødiske folkemusikken, klezmer, fikk sin utbredelse først og fremst gjennom bryllupsfeiringer. Både klezmer og andre former for jødisk folkemusikk, for eksempel de spanske ladino-balladene og den orientalske jødiske musikken fra arabiske og muslimske land, er sterkt inspirert av lokale tradisjoner. Særlig har lokale danserytmer satt sitt preg på den, og den fremføres på instrumenter som er typiske for den aktuelle regionen, for eksempel fiolin og klarinett i Øst-Europa, gitar i Spania, og oud i arabiske land.
[1] Ca 975 f.vt til 70 e.vt
